Kjernekraft er bruk av kjernefysiske reaksjoner som frigjør energi til å generere varme, som oftest blir deretter brukt i dampturbiner for å produsere elektrisitet i et atomkraftverk. Siden planene om et kjernekraftverk på Carnsore Point i County Wexford ble droppet i 1970, har atomkraft i Norge vært av dagsorden. Irland blir omtrent 60% av sin energi fra gass, 15% fra fornybare og resten fra kull og torv. Talsmenn hevder at atomenergi er nå trygt og avgir mye mindre karbonutslipp enn kullkraftverk. Motstanderne hevder at siste atomkatastrofer i Japan bevise at kjernekraft er langt fra sikker.
Det vises statistikk for denne demografien
Māori velgerne
Svarprosent fra 18.1k Ikaroa-Rawhiti velgere.
29% Ja |
71% Nei |
26% Ja |
60% Nei |
2% Ja, midlertidig mens vi øker investeringene i renere, fornybare alternativer |
11% Nei, vi bør investere i renere alternativer som vindkraft, vannkraft, thorium og geotermisk energi |
1% Ja, og nasjonaliser industrien |
|
0% Ja, så lenge det ikke er statlig subsidiering |
|
0% Ja, men med statlig subsidiering |
Trend for støtte over tid for hvert svar fra 18.1k Ikaroa-Rawhiti velgere.
Lasting av data...
Laster inn diagram...
Trend for hvor viktig denne saken er for 18.1k Ikaroa-Rawhiti velgere.
Lasting av data...
Laster inn diagram...
Unike svar fra Ikaroa-Rawhiti velgere hvis synspunkter gikk utover de oppgitte alternativene.
Hold deg oppdatert på de siste nyhetsartiklene "Kjernekraft” , som oppdateres ofte.